fredag 17. desember 2010

Året/Jul 2010.

Jul 2010

Ved juletid minner me om barnet i krybba, som det ikkje var rom for – og har det store ynskje om at han får rom hjå oss alle. Luk. 2, 7.

1. januar dette året kom med fint, kaldt vêr, men passeleg mildt. Og det heldt seg kaldt utover ei tid – med minus 10-12 grader. 8.-9. januar var me på Solgry på arbeidarmøtet, men me reiste heim lørdag kveld. Og så kom katastrofen på Haiti – somme stader må dei  tåla det utrulege, og her sit me og har det så godt. 31. jan. var det årsmøte på Nordbø med vanlege val og referat. I denne tida var det mykje snø og me måtte måka mest kvar dag.

7. febr. hadde må så 100-års fest på Nordbø bedehus med mykje folk, prestar og prost og ordførar var med og helsa. Eg fekk gå gjennom bedehuset si soge i hovudtrekk, både i krig og fred. 10.-12. f. var eg i Førde på møteveke og 17-21 hadde eg møteveke på Stangeland der det var godt å vera. 16. febr. var \nokre av oss samla på Misjonshuset i Haugesund og samtala om organiseringa av arbeidet etter det nye mønsteret med region. Det blir spanande korleis det vil gå i praksis.

Det vart noko mildare utover nå, men med meir snø. I mars var eg i Uskedal 10-14 på møteveke, og då var Bjørg med. Søndag var det føremiddagsmøte og me reiste heim etterpå. Veka etter var eg på Madla og var oppe hjå Ola på laurdag. Eg var nok stressa denne tida og sleit med møta, sjølv om det var bra med folk og godt å tala.

I påskeveka var eg på Meling skjærtorsdag og langfredag der det var godt å vera. Søndag etter påske og søndagen deretter var eg på Betania i Haugesund. Me var også på fest på Solgry 8. april og tok avskjed med Geirmund og Anne Kari. Same dag bytte eg forresten til sommardekk.

15. april kom så skya frå Island inn over Noreg. Vulkanen har verkeleg vist krefter dette året. Halve Europa er lamma og få fly kan gå. Heile tida har Bjørg vore flittig på Gjenbruken i Åkra og selt brukte ting ved sida av at ho steller her heime, er med i barnelaget og hjelper der nokon treng henne. Eg reiste til Sandvoll i veke 16, 22.-25. april. Der var det godt å vera.

13. mai var det Kristi himmelfartsdag og Espen Ottosen tala på Stemnestaden. Mykje folk. Søndagen etter tala Jostein Skartveit på Nordbø. I pinsehelga tala eg på Vea på 1. og 2. dag, og veka etter reiste Bjørg til Holmavatn på kvinnemøte. 9. juni var eg i Tysværvåg på møte, og laurdag 12. gifte Karl Didrik og Tone seg og feira det i Midvik der me og var. Han er son til bror til Bjørg. Må Gud velsigne heimen. Ein barnedåp var det og i familien.

I veke 27, juli, var me på Tonstadli der eg hadde 5 timar, mest frå Galaterbrevet. 16. juli feira me gullbryllaup enkelt her heime med nokre få. Resten utset me til seinare i haust. 17. august henta eg forresten ny bil. 29. august feira Betania, Haugesund, 100 års dag der Erik Furnes tala og ordførar Steen var med. Eg hadde ei lita orientering om dei 100 åra.

4. sept. Var Bjørg 70 år og me feira det saman med gull på Helselagshuset i Torvastad med ein del gjester. Det var ein milepel i livet vårt. Veka etter reiste eg til Husnes på møter. Me var og i 80-års dag til Bjørg sin onkel, Johan Medhaug. I oktober hadde eg møteveke på Stangeland der eg tykkjer det er godt. Elles har eg hatt lite møte denne hausten. Det vart eit møte på Vea og eit på Sandve.

- Så ynskjer me alle god jul og takkar for det gamle året med bøn om fred i det neste. Vår Gud styrer med alt, og me må bøya oss for han. Tenk om folket vårt lærte det!

Beste helsing
Bjørg og Nils.

mandag 30. august 2010

Betania 100 år - Haugesund.


Betania 100 år – i Haugesund.
Nils Dybdal-Holthe.
.
I 1950-60-åra byrja folk å reisa til ”Syden” på ferie. Mange kunne ikkje forstå at nokon kunne reisa så langt. Mallorka var svært populært då. Kor fekk dei pengar frå, og kva skulle dei der?
.
Jo, der var varmt!. Syden var ein god plass å vera for kalde nordmenn.
.
I Haugesund er Betania ”syden”. Mange predikantar sier: Jo, det er varmt i Betania. Me trivest der. Bedehuset heitte forresten ”Sønde bedehus” i byrjinga, ikkje før på årsmøtet i 1938 vart huset døypt til Betania: Nådens hus.
.
Det byrja i 1910. Ein protokoll for kvinneforeningen viser det. Og slik har det vore sagt heile tida. Det var i 1910.
.
Men kanskje var det før. Ikring 1900 var det stor vekking i distriktet, særleg ved den såkalla ”Røislands-vekkinga”. Våren 1902 var emissær Bertinus Røisland i Haugesund, og mange vart frelst då.
.
I den tida heldt alle til i bedehuset nord i byen. Og då vakne interessa for den nye Kinamisjonen, og på same tid kom det folk frå lenger nord på Vestlandet og tok Vestlandske indremisjon med seg. Slike nye grupper samlast nå til eigne møte – både i bedehuset og det gamle Rådhuset, der det gamle politikammeret var seinare.

I denne tida vart byen utvida sørover ved at større offentlege bygg vart reist her. I 1913 vart altså Sønde Godttemplarloka bygt , det som Vestlandske overtok tre år etter. I 1920 vart Festiviteten bygt rett over gata, det var byen si storstove.. Og i 1924 kom først trinn av Haugesund sjukehus og same år vart grunnmuren reist for Rådhuset, rett sør for Betania. Penger mange til resten då, og det vart ikkje ferdig før i 1931. Det var her i dette området at Vestlandske fekk plassen.

Kinafolket tykte dei hadde bruk for eit eige forsamlingshus, for dei hadde mange møte og samlingar. Dei såkalla ”Kinajentene” var og i verksemd då. Så fekk dei kjøpa stallen og løa til Holgersen nord i byen ved Loteparken i 1908. Dei fiksa opp huset og vigsla det til Misjonshus 3. juli 1910. Venene frå det Vestlandske ba om å få vera med, dei trudd faktisk at dei var me då huset vart kjøt. Leiarane her var m.a. Taule, Bjerkenes og Chr. Lindås. Taule var frå Radøy, og det var truleg han som kome hit med Vestlandske Indremisjon.
.
I 1912 kom den vidkjende Sirdalspresten Bernt Lindeland til Haugesund, som var fødd på Avaldsnes der faren var klokkar. Han var vekkingsprest og kristenfolket lika han. Og han vart ei god støtte for Vestlandske, der han ei tid var formann. I 1914-15 var det vekking ved Adolf Bjerkreim, som då ”reiste for Kina”, som dei sa før.
.
Ved sida av møteverksemd, hadde dei fleire andre oppgåver. Dei hadde sjukepleiar og bibelkvinne og fleire foreiningar. Ungdomsforeining vart skipa.
.
Strid.
Etter dette vart det uro og strid mellom dei to gruppene på Misjonshuset. Vestlandske ville ha ein gjendøypar som predikant, men det kunne ikkje Kinafolket vera med på. Då kom det opp kven som åtte huset, og det vart avklåra at Kinafolket var eigar her.
.
Misjonær Seyfart spelte ei aktiv rolle her. Han var då i byen og meinte dei ikkje kunne ha ein tidlegare pinsevenn, Harald Fosse, som talar. Dei som ville vera i Vestlandske gjekk ut i kr. 1916, då var dei berre 20 att. Dette året kjøpte dei så Søndre Godtemplarhuset sør i Byen, bygt i 1913. Det vart sett i stand og vigsla til bedehus i 1917. Då var det fullt hus. Huset vart nå kalla ”Søndre bedehus” av di det låg sør i byen til skilnad frå det andre lenger nord. Og dette namnet har halde seg hjå eldre folk heilt til vår tid.
.
Dette nye bedehuset var ikkje berre ”Syden”, det har og vore ei slags ”jordmor” eller ”fødselshjelpar” for andre. Det gjeld t. d. Pinserørsla til ein viss grad ikring 1919. Då var pinsepredikanten Rein Seehus i byen. Dei lånte ”Søndre” og hadde møte der, som etter kvart resulterte i ein ny kyrkjelyd, det seinare Tabernaklet. Seehus fekk nytta huset til møte på vilkår av at han ikkje skulle tala eller praktisera dåp.
.
1919/20 vart ei spanande tid. Forsamlinga var ganske ny og heller liten. Etter Seehus sine møte vart det ei avskaling ved at nokre av dei ”vestlandske” døypte seg om att og gjekk inn i pinserørsla. Nå var dei ganske få att. Tanken om slå seg saman med Indremisjonen på Bedehuset var oppe fleire gonger. Men på eit medlemsmøte 19. juni 1922 vart den tanken gravlagd for godt.

Dei skipa ungdomsforening det året, men vart snart nedlagt ”under særskilte tilfeldigheter”, men vart teken opp att same år.

I 1922 hadde dei tre juletrefestar: ungdomslag, søndagsskule og vaksenfest. Det året hadde dei óg samtalar med Gustav Ballestad om å få han til sekretær. Han kravde 6000 kr året i løn og to månader fri og ferie. Då blei det ikkje noko av. Dei tykte det var for høg løn. Dette året tenkte dei og på å gå saman med den eldre indremisjonen i bedehuset. Men ”alle” var imot det. Ikkje minst Lindeland tala imot det.

Året etter danna dei songkor med O. Johannesen som instruktør, og dei ga 100 kr. til byens fattigpleie til jul – for ”her skal være stor nød i år”.
.
Då kom og spørsmålet om utviding av lokalet opp. Her arbeidde dei altså med tru på betre tider. Fleire framlegg var oppe, men det vesentlege var at dei bygde galleri og reiv ned veggen mellom lillesal og storsal. Då fekk dei plass til 300 meir enn før. Urrang fekk oppdraget – for 3850 kr. Dei skulle sprenga seg inn i fjellet for å få større møtesal. Då seier protokollen: Dei sprengde med voldsomhet, benker ble skutt sønder og sammen! Så då var det liv her! Det tok si tid, og først 15. mars 1925 hadde dei vigslingsfest med Didrik Andersen og pastor Lindeland som talarar.
.
Nå fekk dei nokre jamne arbeidsår i ei elles tung økonomisk tid. Frå ikr. 1935 vart det betre økonomiske tider i landet. Dei store vekkingane kom likevel ikkje her, slik det var fleire andre stader i landet i 30-åra. Dei spurte fleire predikantar om å koma som fast sekretær, t. d. G. Ballestad. Men det lukkast ikkje. I 1936 skriv dei t. d. i årsmeldinga: Frammøtet til våre møter har vært dårlig. Men dei hadde mange møte. Eit år hadde dei 10 møteveker samt offerveke.
.
Sommaren 1939 skjedde det noko. Den såkalla ”Teltmisjonen” sette opp eit stort telt med plass til 1200 på staden der Metodistkyrkja nå er. Det kom 700 menneske frå Stavanger med båt til opningsmøtet 10. juli, og mykje folk frå byen møtte fram. Teltmøta heldt fram til ut i september, då heldt dei fram i Totalen ettersom Misjonskyrkja ikkje hadde eige lokale då.
.
Her kjem så Betania inn. Dei hadde møte fleire stader, for Totalen var ikkje alltid ledig. Betania sin protokoll viser at frå slutten av oktober til desember hadde Teltmisjonen 23 møte her. Dei hadde også lånt lokalet tidlegare på året. Også i 1940 var Teltmisjonen, eller Frimisjonen her.
.
I 1939 hadde dei Johan B. Johnsen som sekretær ei stund. Men det er klårt at teltmøta som kom att fleire somrar, samla mest folk. Det er naturleg å tru at ein del møtefolk i Betania gjekk mest der. M.a. gjekk J. Thaule ut i 1942, han hadde vore ei god mann for dei.
.
Det må ha vore ein tung haust.  På styremøtet 9. oktober med ei sak: Skulle dei selja Betania og kjøpa halvparten i Misjonshuset og gå over til dei. Dybevik hadde tala med Haukås i Misjonshuset der styret var interessert i samanslutning. Nå skulle dei utarbeida eit framlegg til avtale med Kinamisjonen.
.
Så seier ikkje protokollen meir. Snart kom krigen og stansa mykje. Tyskarane tok Betania i juni 1941 til april/mai 1945.
Då hadde forsamlinga møte i andre, leigde lokale som Blå Kors. Det var ei vanskeleg tid, men fleire andre forsamlingar opplevde det same, t.d. Misjonshuset.

Nils Tvedt fortalde at han som guttunge under krigen gjekk forbi Betania ein dag. Døra stod open, og han ville sjå kva som var i bedehuset nå. Og kva såg han? Jau, to tyske offiserar rei på kvar sin hest mellom benkene! Bedehuset var blitt hestestall.
.
Ein liten fin sak ved tyskarane var dette: Dei tok ikkje berre huset, men betalte husleige kvar månad for det! Det same skjedde t.d. i Nordbø bedehus, Karmøy. Men der er ein skilnad på desse to husa: Nordbø fekk same sum heile tida. Her i Haugesund fekk truleg tyskarane dårleg råd etter kvart. Dei byrja med 250 kr. men frå okt. 42 vart summen 214 kr. for å enda på 155 kr. frå juni 43 til apr. 45. (Eg veit ikkje den eigentlege grunnen til det.)
.
Etter krigen måtte huset pussast opp, og det vart dyrt. Men alt 18. sept. 1945 hadde dei første møte i huset.
.
Natta til 22. des. 1988 komt ein katastrofe for Betania. Huset stod i brann og vart totalskadd. Søndagen før hadde dei sunge jula inn – det siste møtet i gamle Betania. På nyåret hadde dei årsmøte, og i årsmeldinga skreiv Nelly Blikshavn: ”Vi stod fattige tilbake og hadde mistet vårt åndelige hjem.”

Men huset var fullt forsikra og vart bygt opp att. Først sa kommunen nei pga ein reguleringsplan, men om hausten 1989 kom gleda: Bygging var godkjent. Hesseberg var arkitekt, og dei hadde første møtet i det nye huset 29. sept. 1990, men den offisielle vigslinga var først 28.des. I mellomtida hadde dei møte på Sørhaug bedehus.
.
I protokollen for årsmeldinga 1989 står skrive: ”Takk til Gud, for han har vært god mot oss!”

.
Nye må vinnast! Det er tanken med all misjon og ei hovudsak også her. General William Booth så til arbeidarane sine (offiserane): ”Gå etter sjeler, og gå etter dei verste.” Eg vil gjera fiksa litt på det og seia: Gå etter sjeler, og gå etter alle.

Arbeidet har gått sin vante gang med møteveker og søndagsmøte. Her har vore vinglag, søndagsskule, ungdomsforeing, kvinneforening, unge vokse, bibelskuleforening, santalforening.
.
Ser ein gjennom alle listene, finn me mange predikantar. Eg har kjent mange av dei, og mange er døde. Sjølv fekk eg tala her første gong i 1959.
Mange friviljuge har teke mykje ansvar i arbeidet her. Men lønningsdagen er ikkje komen ennå.
.
Nå har de vore litt i Syden, på Søndre. Det kan bli varmt alle stader der Guds folk samlast. Det var Guds  tanke.

Må Gud få velsigna Betania og elles alt arbeid i Guds rike.

fredag 5. mars 2010

Emne: Kriminalisering av kristen etikk?



Emne: Kriminalisering av kristen etikk?

Kjønnsnøytral ekteskapslov som brekkstang?
Trossamfunnene har vært enstemmige i sin avvisning av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Nå ønsker likevel regjeringen å tvinge dem til å åpne for ansettelser av folk i likekjønnede «ekteskap». Det blir forbudt å kreve at en ansatt lever i tråd med trossamfunnets verdigrunnlag når stillingen ikke har tydelige åndelige eller læremessige funksjoner.



Regjeringen ønsker i størst mulig grad å presse trossamfunnene inn i en sekulær likestillingsideologi. Man innrømmer likevel at «det er behov for en viss unntaksadgang for å verne en kjerne av trossamfunnenes religionsfrihet og autonomi som lovgiver ikke kan eller bør gripe inn i» (Ot.prp. nr. 79, kap 5). Det er avslørende at regjeringen bare ønsker å verne «en kjerne» av religionsfriheten, og ikke religionsfriheten som sådan.



Toleranse og mangfold?

Regjeringspartiene snakker varmt om toleranse og mangfold. I praksis forsøker de ved disse lovendringene å bidra til en kriminalisering av velbegrunnede verdier som ikke passer inn i regjeringens egen ideologi. Lovendringene vil føre til et samfunn med mer ensretting og mindre mangfold. Institusjoner som hevder at noe er rett og galt i samlivsetikken, vil få merke statens tvang. Det ser ut til at regjeringspartiene ønsker å føre landet vårt nærmere det paven kaller «relativismens diktatur».



Hva er ”homofil samlivsform”?

Et mangelfullt aspekt ved loven er at verken forarbeidene eller lovteksten tar høyde for at homofil samlivsform kan være så mangt. Det er på ingen måte et entydig fenomen. To eksempler:



1) Det er stor forskjell på homofile par som skaffer seg farløse eller morløse barn, og de som ikke gjør det. Fordi loven er kjemisk fri for barneperspektivet, blir alvorlige svakheter ved loven usynliggjort. Den nye loven kan derfor brukes til å tvinge trossamfunn til å ansette folk som ifølge institusjonens verdigrunnlag har en uetisk og barnefiendtlig atferd, f.eks. ved at de har skaffet seg planlagt farløse eller morløse barn på det kommersielle barnemarkedet.



2) Det er stor forskjell på homofile par som lever trofast i et monogamt forhold, og par som lever i «åpne forhold», der de gir hverandre frihet til å ha sexpartnere utenfor parforholdet. En stor amerikansk studie tyder på at rundt 50 prosent av mannlige homofile par praktiserer en slik «åpen» samlivsform. Se presentasjon av studien i New York Times, 28. januar 2010.



Relevante spørsmål

Fordi den foreslåtte lovteksten er generell og upresis, er det på sin plass å stille noen spørsmål som synliggjør problemene ved tolkningen av loven. Hva har egentlig trossamfunn og kristne institusjoner lov til å kreve av sine ansatte?



a) Har de rett til å avslå en homofil søker eller si opp en ansatt fordi vedkommende har skaffet seg barn på det kommersielle barnemarkedet – ved hjelp av surrogatmor eller ved anonym sædgiver? Eller ønsker Stortinget å tvinge kristne institusjoner til å godta at planlagt farløshet og morløshet er etisk rett?



b) Vil det bli ulovlig å forplikte alle ansatte på FNs Barnekonvensjon 7.1 som sier at ethvert barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem?



c) Ønsker Stortinget å tvinge trossamfunn og kristne institusjoner til å måtte leve med et alvorlig sprik mellom liv og lære hos en del av sine ansatte? Er ikke det en oppfordring til hykleri? Hva vil det gjøre med kollegafellesskapet på arbeidsplassen?



d) Har kristne institusjoner lov til å spørre søkere om de lever i et «åpent forhold»? Eller må de godta at en ansatt har flere sexpartnere? Har organisasjonen rett til å kreve samme etiske standard angående utroskap hos alle sine ansatte?



e) Forslaget til ny §13,4 i Arbeidsmiljøloven sier at det som en hovedregel er forbudt å innhente «opplysninger om søkerens samlivsform». Betyr dette at Stortinget vil gi søkere i biseksuelle og polyamorøse samlivsformer den samme retten til ansettelse som søkere i homofil samlivsform? Eller skal homofil samlivsform særbehandles? Hva er i tilfelle begrunnelsen?



Et demokratisk problem?

Den nye loven opphever grunnleggende demokratiske rettigheter i det sivile samfunn. På lengre sikt vil den kunne bidra til å svekke tilliten til demokratiets spilleregler. Loven gjelder dessuten for alle trossamfunn, ikke bare de kristne. Det er ikke usannsynlig at loven kan bidra til å skjerpe skepsisen til norske lover og verdier i mange innvandrermiljøer.



Som den lovgivende statsmakt skylder Stortinget å verne om grunnleggende menneskerettigheter som trosfriheten og organisasjonsfriheten. Endringene i Arbeidsmiljøloven svekker disse rettighetene og fremmer kriminaliseringen av en velbegrunnet kristen samlivsetikk.



Bør lovendringene utsettes?

Kanskje Stortinget burde vurdere å utsette endringene inntil flere aspekter ved loven er utredet? Hvis ikke lovteksten blir utstyrt med tydeligere definisjoner, presiseringer og unntaksbestemmelser, vil Stortinget vedta en uklar lov som åpner for motstridende fortolkninger, - og sannsynligvis bitre konflikter og kostbare rettssaker. Det var vel ikke meningen?



Øivind Benestad,

Kristiansand

tirsdag 5. januar 2010

Nyttår 2010 !

Ved årsskiftet - 2010.

.

Et årsskifte er alvorlig, selv om alle dager er like. Men vi tenker mange tanker en slik dag, og noen gir også løfter. Mange blir fort glemt, men la oss likevel tenke gjennom det gamle og det nye år.

.

1. Blikket bakover.


Først tenker vi og ser bakover. Da ser vi det som var – av gjerninger og forsømmelser og feilgrep vi gjorde. Nyttår er tid for ransakelse og regnskap. Da blir det lett anger og tårer og gråt over synder og mangler i vårt eget liv. La oss begynne der.

.

For en sann kristen fører det til bønner om nåde og tilgivelse. Vi har nok bedt om det før, men ved et årsoppgjør dukker det gjerne opp i minnet noe som var glemt. Et Guds barn må gå til sin Frelser med alle ting. Da har vi løftet om blodet som renser oss fra all synd! 1. Joh. 1, 7.9.

.

2. Framtida.

Ved denne tid retter vi gjerne blikket ekstra mye framover også. Mon tro hva som ligger der og hva vi har i vente i det nye året. Da formes en bønn i vårt hjerte om ledelse og vilje til å leve et bedre liv enn det som var dette året. Herren venter gjerne et større offer av oss og en mer trofast og ydmyk tjeneste.

.

Kanskje noen av oss også skal møte døden i det nye året. Vi vet ingen ting om det. Da er det godt å kunne si med den gamle speiderhilsen: Alltid beredt! Og det kan vi være i Jesu navn og for Jesu skyld.

.

3. Nåtiden.

Vi har bare nu’et, dagen i dag. Derfor må vi benytte den. Da vil vi takke – først og fremst vår Gud og Frelser for hans usigelige nåde og miskunnhet. Vi kan ikke gå et steg alene. Så vil vi takke hverandre for hjelp og støtte i dagliglivet og i det åndelige. La oss ikke glemme å takke være kjære for året som gikk.

.

Da blir det også glede og lovsang. For Jesus var med hver dag hele året. Mat. 28, 20. Og han er hos oss nå. Vi kan fryde og glede oss over frelsen full og fri.

.

4. Håp.


Nyttår er også en håpets tid. Vi har lov å håpe på bedre tider, selv om det ser mørkt ut mange ganger. Ordet sier at Guds rike skal seire til slutt. La oss ikke glemme det. Det finnes et sterkt lys midt i mørket. Jeg er verdens lys, sa Jesus. Og der vil vi vandre i året som kommer. Og da ser vi fram mot gjenkomsten og den evige dag hjemme hos Gud. Amen.

.

Nils Dybdal-Holthe.

Året 2009 !

-----
Året 2009. Kjære dykk!



Nå er det igjen tid å sjå attende på eit år. Og me skal få senda helsing til jul og nyttår til folk me kjenner meir eller mindre. For ein kristen er kvart år eit nådeår. Me har ikkje fortent noko, for me er syndarar og strevar med oss sjølve og veit så vel: me skulle vore mykje betre, gjort meir for andre og særleg for Gud. Når me likevel lever, er det nåde og gave og alt for inkje av ein heilag Allmektig Gud.



Difor vil me takka for alt.



Året byrja med arbeidarmøtet på Solgry, slik det er vanleg i misjonen. Det var T. Fremmegård som var talar i år. Han er kjend frå Fjellheim bibelskule og eg har møtt han før. Og han hadde gode timar for oss. Rett før arbeidarmøtet hadde eg fått telefon frå gen.sekr. i Kristen Muslimmisjon om eg kunne tala på Rådsmøtet i august i år. Eg ba om utsetjing med svaret då, men svara ja til ein time noko seinare.



20. jan. vart Barak Obama innsett som president i USA og alle er spente på korleis det vil gå. Kva får han til, som andre ikkje har gjort? Det kan berre tida vise.



Den siste dagen i jan. sovna Margit (svigermor) inn i Jesu namn. Ho hadde ynskt det lenge og var trøytt av denne verda. Men me trur ho gjekk trygt heim til Gud. Det er godt når me har slike minne og tankar. Dagen etter var det årsmøte på Nordbø bedehus der eg hadde andakt ut frå Ef. 2, 8. Fredag 6. febr. vart Margit gravlagd, og me fekk eit fint minnesamvær der s.prest Styve var med.



Elles gjekk vinteren roleg og stille, eg hadde lite møte i år. Det blir nok slik framover, tenkjer eg. Men i mars hadde eg ei veke på Sagvåg (som vikar for ein som var oppteken). Og i den veka fekk eg telefon om eg ville ta eit oppdrag med omsetjing frå engelsk til norsk av delar av ein bibelkommentar. Etter litt tenketid tok eg fatt på det og omsette ein del gjennom sumaren og hausten. Veka før Sagvåg hadde me hatt arbeidsfolk som fiksa stova og litt seinare bytte dei alle glas i stova. Dette var eit heilt arbeid som eg ikkje kunne gjera åleine.



Påskedagane var eg i Skjoldastraumen og tala der. I siste del av mai var eg så med på ein hjelpesendingstur til Russland saman med St. Harila. Eg køyrde til Sauda, sette bilen der og fylgde Nils Sundvoll til Kristiansand der me overnatta hjå bror hans. Det var ei stor oppleving å vera med på denne turen. Me køyrde neste dag til Sverige, overnatta i Karlstad og vidare til Stockholm neste dag. Det meste av tida i Russland var me i Vyborg og andre stader ikring der. Men me var også til St. Petersburg. Eg skal ikkje gå inn i detaljar der. Me var på barneheimar, fengsel, kyrkjer og rehabiliteringsheim for narkomane. Det var gode møte der mange ba om hjelp og forbøn. Berre Gud veit kva frukter det vert av det. Eg var heime att pinseaftan.



I juli fekk me vera med på Lundeneset att der eg tala om Abraham. Fredag hadde me tur til Vikedal, mest opp til Roalkvam. Me var innom museet og elles fortalde eg litt frå bygda mi. Etter ei veke fri gjekk turen vidare til Tonstadli der eg tala saman med m.a. Asker Jensen. Og 15. aug. tala eg på KM sitt Rådsmøte på Karmøy.



I sept. hadde eg så 6 bibeltimar på Sør-Karmøy ut frå Nehemjas bok, fordelt på 3 kveldar. Det har og vore spreidde møte elles i året.



Men 10. sept. reiste Bjørg og eg med SI-bussen til Beitostølen. Både denne og Russlandturen betalte eg med reisestipend frå NFFO, slik at det vart gratisturar i år også. På same tid var det 30-års-jubileum for SI-reiser. Det var ein fin tur med god avslapping. Veka etter hadde eg møteveke i Øvre Vats og Blikra.



Så lei det fram mot 21. nov. og eg skulle få feira heile 75 år på denne jorda. Det er rett og slett eit under. Eg hadde aldri trutt at eg skulle bli så gamal, eldre enn både mor og far. Men det rår me ikkje med sjølve. Så samla me nokre få av slekta og litt til i stova vår her på Bø søndag 22. Bjørg stelte til mykje for oss då.



Bjørg har fylgt meg trufast dette året også. Ho opplevde at mora døydde tidleg på året. Men ho var over 90 år. Ho går framleis i foreining, er med i barnelaget på Nordbø og er med på mange av mine møte rundt i bygdene. Me kan berre takka Gud for at me har det så godt og trygt i livet. Ho har jobba ein del på Solgry og kvar tredje tysdag er ho på Gjenbruksbutikken i Åkra + nokre ”ekstravakter”. Så legg me alt i Hans hender for framtids dagar.



- 40 dagar etter at barnet var fødd, reiste Josef og Maria og barnet til Jerusalem for å ofra etter lova. Dei var fattige folk og hadde ikkje råd til å kjøpa eit lam. Difor ofra dei duer, som dei hadde lov til etter lova. 3. Mos. 12, 6ff. Her ser me kor fint Herren tar seg av dei fattige i det religiøse. I Jerusalem budde Simeon, ein gamal truande mann. Anden hadde sagt til han at han ikkje skulle døy før han hadde sett Messias. Luk. 2, 25-30. Han skjøna nå at dette barnet var ”Den Salva”, tok det i armane sine og sa dei kjende orda: ”Nå let du tenaren din fara her ifrå i fred, etter ditt ord, for augo mine har sett di frelse,” v. 29f.



Lat dette òg vera ei påminning om grunnen til at me har jul: Jesus kom som frelsar, men me må ta imot han, ”sjå” han som gamle Simeon. – ”Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født…”



God helsing til jul og nyttår, frå



Bjørg og Nils

Dybdal-Holthe.