Tvil og tro.
Vantroens uro og klage. Av Arne Garborg.
Akk, visste jeg bare en eneste kvist
Å legge min vaklende fot på,
En grunnvoll sikker og uten brist
Å bygge mitt bevende mot på.
Akk, visste jeg bare én ting på jord
Som sinnet fikk sanne og styrke,
En eneste ting som var ren og stor
Og mante med kraft til yrke.
O, var der en tanke så sterk og varm
Min sjel kunne fylle og kvege,
Og fattes en eneste trofast barm
Hvis kjærlighet kunne meg lege.
O, var der en sak som var verd mitt blod
Hvor skulle det livsrødt springe!
Hvor skulle jeg juble når tro og mot
I kampen hevet min bringe.
Jeg smed over bord både liv og lyst
Og takket min Gud for striden.
Og fikk jeg der et sår i mitt bryst,
Da kunne jeg hvile siden.
Nå vrimler min sjel i et øde rom
Og danser i tomhetens stimmel.
Jeg er som en blære, et pisket skum
Som stormen har hevet mot himlen.
Jeg fryser til rim, og jeg smelter til vann,
Og er ikke noe av delene.
Jeg kjenner i sinnet en levende brann
Som engang skal pine sjelene.
Jeg tror på Vårherre, men nekter ham dog,
Jeg ber og jeg banner til like.
Jeg går nesten kvalt under syndens åk,
Og nekter dog Satans rike.
Jeg spotter om dagen når solens flom
Seg velter over skogens kledsel.
Jeg skjelver om natten for Herrens dom
Og gyser for helvedets redsel.
Hvor blir det så av meg til sist, til sist,
Når teppet skal falle for stykket?
Skal da mon jeg finne en frelsende kvist,
Når fallet jeg nærmest er rykket?
Skal da mon jeg finne en mur for min tro,
En tanke som sinnet kan lege?
Mon da at Guds kjærlighets milde ro
Mitt dødssyke hjerte får kvege?
Jeg vet ikke jeg, jeg er syk og ør,
Det løper meg tåket for synet.
Men angsten skjærer igjennom min sjel
Så blek og så skarp som lynet.
Hva? Bede? – Bede om fred og lys
Mot alle de tvilende sammenrottelser?
Ja bede ja, men jeg ser med gys
At min bønn er bare Guds bespottelser.
Så får det da gå gjennom skodde og strøm,
Kompass og ror har jeg mistet.
Ei ser jeg fyrtårn i nattens drøm,
Mitt anker for lengst er bristet.
Farvel, jeg vet intet mål, ingen havn,
La drive for flo og fjære.
I livets bok han skrev bak mitt navn
Et spørsmål - - og intet mer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar