Kristendommen er gammel, og den vil aldri dø helt ut. Det har vi Jesu ord for. Men den har en tendens til å kjølne med årene hos noen. Bibelen kaller det søvn, sløvhet, kulde, lunkenhet, å ha navn av å leve (være en kristen), men være død (uten liv i Gud). Det har vi et brev om i Bibelen, til Laodikea, i Åp. 3. Det skal vi komme tilbake til senere. Men nå må disse tankene nå inn til våre hjerter slik at vi selv blir klar over hvor vi står åndelig talt. Hva nytte er det i et liv som halvveis kristen, hvis vi dør uten samfunn emd Gud? Da er jo alt tapt.
Derfor må vi komme til Jesus igjen og be om frelse og fornyelse i Jesu blod. Det er fremdeles mulig.
NDH.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar