fredag 5. mars 2010

Emne: Kriminalisering av kristen etikk?



Emne: Kriminalisering av kristen etikk?

Kjønnsnøytral ekteskapslov som brekkstang?
Trossamfunnene har vært enstemmige i sin avvisning av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Nå ønsker likevel regjeringen å tvinge dem til å åpne for ansettelser av folk i likekjønnede «ekteskap». Det blir forbudt å kreve at en ansatt lever i tråd med trossamfunnets verdigrunnlag når stillingen ikke har tydelige åndelige eller læremessige funksjoner.



Regjeringen ønsker i størst mulig grad å presse trossamfunnene inn i en sekulær likestillingsideologi. Man innrømmer likevel at «det er behov for en viss unntaksadgang for å verne en kjerne av trossamfunnenes religionsfrihet og autonomi som lovgiver ikke kan eller bør gripe inn i» (Ot.prp. nr. 79, kap 5). Det er avslørende at regjeringen bare ønsker å verne «en kjerne» av religionsfriheten, og ikke religionsfriheten som sådan.



Toleranse og mangfold?

Regjeringspartiene snakker varmt om toleranse og mangfold. I praksis forsøker de ved disse lovendringene å bidra til en kriminalisering av velbegrunnede verdier som ikke passer inn i regjeringens egen ideologi. Lovendringene vil føre til et samfunn med mer ensretting og mindre mangfold. Institusjoner som hevder at noe er rett og galt i samlivsetikken, vil få merke statens tvang. Det ser ut til at regjeringspartiene ønsker å føre landet vårt nærmere det paven kaller «relativismens diktatur».



Hva er ”homofil samlivsform”?

Et mangelfullt aspekt ved loven er at verken forarbeidene eller lovteksten tar høyde for at homofil samlivsform kan være så mangt. Det er på ingen måte et entydig fenomen. To eksempler:



1) Det er stor forskjell på homofile par som skaffer seg farløse eller morløse barn, og de som ikke gjør det. Fordi loven er kjemisk fri for barneperspektivet, blir alvorlige svakheter ved loven usynliggjort. Den nye loven kan derfor brukes til å tvinge trossamfunn til å ansette folk som ifølge institusjonens verdigrunnlag har en uetisk og barnefiendtlig atferd, f.eks. ved at de har skaffet seg planlagt farløse eller morløse barn på det kommersielle barnemarkedet.



2) Det er stor forskjell på homofile par som lever trofast i et monogamt forhold, og par som lever i «åpne forhold», der de gir hverandre frihet til å ha sexpartnere utenfor parforholdet. En stor amerikansk studie tyder på at rundt 50 prosent av mannlige homofile par praktiserer en slik «åpen» samlivsform. Se presentasjon av studien i New York Times, 28. januar 2010.



Relevante spørsmål

Fordi den foreslåtte lovteksten er generell og upresis, er det på sin plass å stille noen spørsmål som synliggjør problemene ved tolkningen av loven. Hva har egentlig trossamfunn og kristne institusjoner lov til å kreve av sine ansatte?



a) Har de rett til å avslå en homofil søker eller si opp en ansatt fordi vedkommende har skaffet seg barn på det kommersielle barnemarkedet – ved hjelp av surrogatmor eller ved anonym sædgiver? Eller ønsker Stortinget å tvinge kristne institusjoner til å godta at planlagt farløshet og morløshet er etisk rett?



b) Vil det bli ulovlig å forplikte alle ansatte på FNs Barnekonvensjon 7.1 som sier at ethvert barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem?



c) Ønsker Stortinget å tvinge trossamfunn og kristne institusjoner til å måtte leve med et alvorlig sprik mellom liv og lære hos en del av sine ansatte? Er ikke det en oppfordring til hykleri? Hva vil det gjøre med kollegafellesskapet på arbeidsplassen?



d) Har kristne institusjoner lov til å spørre søkere om de lever i et «åpent forhold»? Eller må de godta at en ansatt har flere sexpartnere? Har organisasjonen rett til å kreve samme etiske standard angående utroskap hos alle sine ansatte?



e) Forslaget til ny §13,4 i Arbeidsmiljøloven sier at det som en hovedregel er forbudt å innhente «opplysninger om søkerens samlivsform». Betyr dette at Stortinget vil gi søkere i biseksuelle og polyamorøse samlivsformer den samme retten til ansettelse som søkere i homofil samlivsform? Eller skal homofil samlivsform særbehandles? Hva er i tilfelle begrunnelsen?



Et demokratisk problem?

Den nye loven opphever grunnleggende demokratiske rettigheter i det sivile samfunn. På lengre sikt vil den kunne bidra til å svekke tilliten til demokratiets spilleregler. Loven gjelder dessuten for alle trossamfunn, ikke bare de kristne. Det er ikke usannsynlig at loven kan bidra til å skjerpe skepsisen til norske lover og verdier i mange innvandrermiljøer.



Som den lovgivende statsmakt skylder Stortinget å verne om grunnleggende menneskerettigheter som trosfriheten og organisasjonsfriheten. Endringene i Arbeidsmiljøloven svekker disse rettighetene og fremmer kriminaliseringen av en velbegrunnet kristen samlivsetikk.



Bør lovendringene utsettes?

Kanskje Stortinget burde vurdere å utsette endringene inntil flere aspekter ved loven er utredet? Hvis ikke lovteksten blir utstyrt med tydeligere definisjoner, presiseringer og unntaksbestemmelser, vil Stortinget vedta en uklar lov som åpner for motstridende fortolkninger, - og sannsynligvis bitre konflikter og kostbare rettssaker. Det var vel ikke meningen?



Øivind Benestad,

Kristiansand